søndag 24. juni 2012

Moffa

Fredag 15.juni døde min kjæreste «Moffa» helt uventet. Morfaren min var ikke bare en morfar, men min beste venn gjennom hele barndommen og helt frem til nå. Han hadde akkurat blitt naboen min her hjemme på Bjørkelangen. Han hadde det fineste skøyeraktige og barnslige glimtet i øyet. Vi hadde det så gøy. Vi lo og danset. Vi gledet oss til å dingle med beina i hammocken, drikke kaffi, gå ut og spise, synge sanger vi ikke kunne og tøyse med lille Maja. Slik ble det altså ikke...Men du kommer fortsatt til å være med på alt, som tidligere. Det vil bare bli ekstra sårt når jeg kommer til å snu meg mot deg for å se at du også ler, og finne ut at du ikke er der lenger. Akkurat det klarer jeg ikke forstå ennå. Tusen takk for at du var Moffan min.

Nå har jeg jobbet med minnefolder til begravelsen og det har holdt meg oppe. Jeg har tegnet Moffa om og om igjen, på alt jeg kommer over. På innsiden av veska mi, på en serviett osv. Endelig føler jeg at han kom frem som han var for meg, på papiret. Tegning er ihvertfall god  sorgterapi. 

1 kommentar: