fredag 19. november 2010

SPESIELT I MORGENBLADET

I forbindelse med utstillingen «Kvinnebildet i endring» finner du intervjuer og tegneserier i ukens Morgenblad. Deriblandt meg.
Wonder Woman har fått hengepupper
Når det er damene selv som tegner, må de blankpolerte kvinnebildene vike for de ærlige.
– Jeg vet ikke om jeg har havnet på riktig utstilling, ler Ida Larmo på telefon fra Bjørkelangen, hvor hun for øyeblikket er i fødselspermisjon.
Hun er en av de rundt 20 tegneserieskaperne fra Finland, Sverige og Norge som for tiden stilles ut på Avistegnernes Hus i Drøbak under tittelen «Kvinnebildet i endring – kvinnen i tegneserier». Utstillingen, som er initiert av det svenske Centrum för politisk illustrationskonst, skal også vises i Sverige og Finland.
Larmos usikkerhet skyldes at hun ikke vil kalle seg feminist, og stort sett bruker rutene hun tegner i seriene Spesielt og Flokken til å harselere over andre kvinner. Særlig er det kvinner i 40-årskrise som har fått unngjelde – de som holder home parties og «kjøper seg sånn fresh Stormberg-jakke og går veldig fort på søndager, i flest mulig hus, for å vise seg».
Etter hvert har imidlertid fokuset hennes skiftet. Hun er blitt mindre slem mot andre, og mer mot seg selv. Mange av rutene hennes handler derfor om ei jente i samme fase som hun selv nettopp har gått gjennom, med graviditet, fødsel og mammapermisjon. Den gravide blir fremstilt med elefantben, flammer som står ut av gapet og hengepupper som subber i gulvet. Streken er røff, og tegningene er ikke noe for sarte sjeler. En tegning fra en fødestue hvor jordmor syr igjen underlivet til en fødende kvinne med symaskin, mens faren er blå i ansiktet fordi han blir kvalt av navlestrengen, ble for hard kost for bladet Rutetid og måtte pyntes på før den kunne trykkes.
– Å bruke tegneserier som kvinnekamp er ikke meg, slår hun fast.
– Hva slags kvinner møter vi i seriene dine?
– Litt sånn pæreformede, kanskje. Jeg vet ikke. Det er jo gjerne jeg selv som er hovedpersonen, på en måte. Av og til er seriene kanskje politiske, men det er ikke det som er tanken bak dem. De springer stort sett ut av observasjoner jeg gjør.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar